JI har i dag levert inn sitt forslag til ny Viltressurslov. Det var et omfattende arbeide og vi har fått innspill fra medlemmer om hva som vi burde ha med på vårt innspill.
Her fan du lese vårt innspill i .pdf format.
Det er en del punkter som vi har reagert på, og medlemmer har reagert på det samme som oss. Det er med stor undring at de som har gjort arbeidet med å legge frem et nytt forslag til denne loven vil med viten og vilje kriminalisere de jegere som forvalter viltbestanden for den norske Staten. Dette mener vi er veldig alvorlig så det fremkommer i vårt forslag i klartekst. Det er flere forhold som vi har lagt merke til, og dette bør etterses slik at det ikke gjentas. Det fremkommer i de kommentarene som vi har lagt inn til lovforslaget.
Bernkonvensjonen
Noe som er gjenganger i det nye forslaget til ny viltressurslov er Bernkonvensjonen. Dette er en konvensjonen om vern av ville europeiske planter og dyr og deres naturlige leveområder som ble godkjent i 1979, og trådte i kraft 1. juni 1982. Norge ratifiserte den i 1986. Dette er noe som har blitt skjøvet inn på de aller fleste plasser gjennom hele forløpet til lovforslaget. Det er til og med vært gjort svært kreative formuleringer ut fra Bernkonvensjonen for å tilpasse dette til den tiden vi lever i nå.
JI vil påstå at denne konvensjonen er moden for en oppdatering, og at Stortinget bør gjøre seg opp en mening om de vil bruke det vi vil kalle et utdatert rammeverk for vern av ville planter, dyr og deres habitater for noe som ble skrevet på midten til slutten av 70-tallet.
Feller
Et forhold som er svært graverende er f.eks. merking av feller. I dag så må feller merkes med navn og telefonnummer. Dette er noe som JI i over 10 år har arbeidet med for å få bort, og at merkingen skal skje med jegernummer. Da kan myndighetene lett gå inn for å finne ut hvem det er sin felle. Dette medfører at navn på den som eier fellen er unntatt offentlighet og som i neste instans ikke vil kunne finnes av andre uten å ha klarering for å innhente de opplysninger om eieren. Grunnen til at vi vil ha dette bort fra offentligheten er det to hovedårsaker til. Den ene er av sikkerhetsmessige grunner, og den andre er for å unngå hets av jegere.
Ikke bare kruttvåpen
Dagens jakt utvikler seg, og i mange land blir dyr skutt med pil og bue. Dette er noe JI har jobbet for siden starten for å få tillatt. I våre naboland Finland og Danmark er dette tillatt, og der er erfaringene gode når det gjelder jakt med pil og bue. Det er svært lite skadeskyting og buejakta er like human som jakt med våpen drevet av krutt.
Buejakt har vært forbudt i Norge siden 70-tallet, men er i mange land likestilt med annen jakt. USA er verdens største buejaktnasjon, men også mange Europeiske land åpner for jakt med bue. Danmark, Finland, Åland, Estland, Frankrike, Spania, Portugal med flere, tillater i dag buejakt.
Buejakt bedrives i dag med alle typer av buer. Langbuer, recurvebuer og compoundbuer. Buejakt er en kortholdsjakt, og der riflejakt normalt foregår ut til 200m, er det normalt at buejakt begrenser seg til mellom 20 og 30m, avhengig av type vilt.
Jakt med pil og buer har lange tradisjoner, og i hellerissinger som er flere tusen år gammel kan vi se at pil og bue er i bruk under jakt. Dette sier litt om opprinnelsen til oss alle, og at vi tidlig brukte pil og bue som et jaktvåpen.
Norges Buejegerforbund har i en årrekke siden oppstarten av forbundet, jobbet for å få dette tillatt. Vi får bare håpe at det blir tillatt gjennom det nye lovforslaget.
Ny teknologi i jaktsituasjoner
Det er ei stor utvikling av teknologi som kan brukes i jakt som det er ellers i samfunnet. Dette er noe som mange jegere vil benytte seg av for egen sikker jakt.
Bruk av droner er et eksempel. Ved ettersøk etter mennesker så har både redningsmannskaper, politi og Forsvar droner som kan settes inn i søk etter savnede. Ved ettersøk etter skadde dyr så er det forbudt. Dette er uforståelig for jegere som vil ha ei så human jakt som mulig, men når uhellet skjer så kan de ikke bruke et effektivt hjelpemiddel i ettersøket. Dette er noe som vi har kommentert i vårt innspill.
Videre så er det ett tema som er spesielt mye diskutert, og det er bruk av termiske kikkerter. Om den er påmontert ei rifle, så mener embetsverket (i direktorat og departementer) at dette skal være forbudt. Dette er jo helt bak mål. Om man vil sikre jakta man driver med på best mulig måte, må man jo kunne bruke de hjelpemidlene man finner nødvendig for den jakta. F.eks. jakt på hjort som er nattaktive dyr. Siden jakt etter mørkets frembrudd er tillatt, vil ethvert verktøy som kan øke sikkerhet og redusere risiko for skadeskytinger være noe vi bør ta i mot med takk og tillate brukt. Dette vil resultere i en bedre bestandsregulering på de steder hvor hjorten er tallrik. Da slipper man å se i media at dyr sulter ihjel om vinteren fordi populasjonen av arten er for tett mange steder i landet. Vi vet at bestanden av hjort er økende. Til nå har det vært brukt termiske sikter av mange jegere, og det man ser er at ettersøk av vilt er betraktelig lavere. Dette er et svært positivt sett med jegerøyne. Det trygger denne type jakt for de som skal forvalte viltet.
Våpenrådet
Vi har hatt tett kontakt med Våpenrådet når det gjelder det som har med våpen og utstyr under jakt. De har samme synspunkter som oss jegere når det gjelder termiske sikter, og det er god støtte. Våpenrådet har inngitt et godt dokument til høringen, og vi håper at politikerne som skal vedta loven lytter til de svar som kommer fra jegere og organisasjoner som de tilhører. Frode Larsen, som er leder i Våpenrådet, sier det er viktig for jegere å kunne bruke det de vil av verktøy for å trygge jakta.
Her finner du høringssvaret fra Våpenrådet.
Våpenrådet har også brukt advokat på å se på bruken av Bernkonvensjonen i det nye lovforslaget, spesielt opp mot bruken av nattoptikk. Her gjennomgås alt som er skrevet inn i forslaget til ny lov når det angår nattoptikk, og det konkluderes med at (Siterer fra dokumentet under):
«Bruk av nattsikte er ikke noen ikke-selektiv jaktmetode «som kan forårsake at den lokalebestand av en art forsvinner eller forstyrres alvorlig». I dette henseende skiller ikke nattsikter seg fra konvensjonelle kikkertsikter og lignende. Det skal derfor ikke være grunnlag for å anse bruken av dette for å være strid med Bern konvensjonen artikkel 8. Dette er også en avvikende tolking som ikke er i samsvar med habitatdirektivet (92/43/ EØF).»
Her kan du se dokumentet som Våpenrådet har fått utredet av advokat.
Våpenrådet har gått langt for å støtte jegerne i Norge med å innhente denne dokumentasjonen, og det er godt å se at selv advokater mener at Bernkonvensjonen er moden for å oppdateres. Det er også viktig informasjon i det videre arbeidet for de som skal vedta den nye loven å vite hva direktorat og departement legger til grunn for en ny lov.
Alt i alt så har vi gjort vår del for å inngi et så innspill til den nye «Viltressursloven» på vegne av vår organisasjon. Mange andre både private, lokale jegerelag, kommuner, viltnemder og organisasjoner har gjort det samme. Så får vi håpe at politikerne gjør en god jobb til en ny lov.
