Forvaltning av ulv

Brev sendt til følgende instanser og personer:

Miljøverndepartementet v/ Bård Vegard Solhjell

Leder Stortingets Energi og Miljøkomite Erling Sande

Første Nestleder Stortingets Energi og Miljøkomite Sir A. Meling

Andre Nestleder Stortingets Energi og Miljøkomite Eirin Sund                                                        

Stortingsrepresentant Per-Willy Amundsen

Stortingsrepresentant Bendiks H. Arnesen

Stortingsrepresentant Nikolai Astrup

Stortingsrepresentant Lars Egeland

Stortingsrepresentant Oskar J. Grimstad

Stortingsrepresentant Irene Johansen

Stortingsrepresentant Bjørn Lødemel

Stortingsrepresentant Kjell Ingolf Ropstad

Stortingsrepresentant Torstein Rudihagen

Stortingsrepresentant Henning Skumsvoll

Stortingsrepresentant Tor Arne Strøm

                                                                                                                                  22.04.13

Forvaltning av ulv

Jegernes Interesseorganisasjon vil til Miljøverndepartementet og medlemmene av Stortingets Energi og Miljøkomité komme med innspill om forvaltning av ulv i Skandinavia. Dette er et rovvilt som det er mye konflikter og motstridende forskning om. Etter vårt syn er konflikten til tider mer betent en nødvendig.  Dette gjør at det for allmennheten ofte er vanskelig å se hva som er fakta rundt denne konflikten. Det hindrer også at man kan ha en forvaltning som er tilpasset biologiske fakta og de konvensjonene Norge er bundet opp av samtidig med et så lavt konfliktnivå som mulig. Her mener vi at Miljøverndepartementet har et særskilt ansvar for at informasjonen er så presis som mulig når fakta om dette rovviltet presenteres i media, også når dette kommer fra NINA, Direktoratet for Naturforvaltning, Rovdata, eller Skandulv/Høyskolen på Evenstad som er de instansene som produserer rapporter om dette rovviltet i Norge. Eurasisk ulv er ikke en truet art, den har en stor utbredelse, er tilpasningsdyktig og med stor reproduksjonsevne. Utbredelsen er fra Norge til Stillehavet i Russland. Antall individer i Europa er antatt å være et sted mellom 55 000-70 000.

 

1.    Forvaltning i Sverige

Den Norske Regjeringen ved Miljøverndepartementet, må så snart som mulig finne måter å støtte den Svenske Regjeringen, slik at Sverige kan føre en selvstendig forvaltning av ulv. At EU-Kommisjonen for miljø, har stanset all forvaltning av ulv i Sverige er en sterkt uønsket utvikling som kan hindre at Norge og Sverige kan komme frem til en avtale om forvaltning av den felles populasjonen vi har av Eurasisk ulv. Dette gjør også at bestanden i Sverige er ute av kontroll, med dertil unødvendig stigende konfliktnivå.

2.    Felles populasjon, felles forvaltning

Vi mener at den Norske og Svenske bestanden av Eurasisk ulv må overvåkes og forvaltes som en populasjon. Hoveddelen av populasjonen går fra den Norske Ulvesonen og gjennom Vargbeltet i Sverige ut til Østersjøen. Denne er sammenhengende og det er i dag gråsoner i overvåkningen av bestanden, en uklar faktor er grenserevir som ikke telles med i den Norske bestanden. Grenserevirene må telles med når nytt bestandsmål skal settes.

3.    Åpenhet, kommunikasjon og delaktighet

Miljøverndepartementet må instruere de som på vegne av offentlig myndighet overvåker bestanden av ulv i Norge, NINA, Rovdata, SNO og Skandulv ved Høyskolen på Evenstad slik at de involverer lokale myndigheter og interesseorganisasjoner som representerer naturbrukere som opplever en reell konflikt ved tilstedeværelsen av ulv i den praktiske utførelsen av bestandstellinger. Her er det mye å gå på, det kommer meldinger fra kommuner hvor det påstås at det ikke blir registrert individer eller flokker selv om det er utført sporing av representant for det offentlige, eller det er gitt meldinger til rette instans om funn av spor eller materiale som kan brukes til DNA-analyse. Dette oppleves som om man ikke blir tatt på alvor og at de som skal gjøre dette i praksis, arbeider etter egne mål og ikke er reelt interessert i å få frem konkrete fakta. Det er sterkt uheldig for de som skal gi råd om og stå for forvaltningen av rovvilt at man ikke har tillit hos naturbrukere lokalt. Når det til tider også er individer som man ikke har kontroll på, hvor man går ut og fremmer mistanke om illegal jakt. Fremstår dette noe merkelig når disse individene duker opp igjen i senere tellinger. Praksisen med og offentligjøre bestandstellinger før man har den hele oversikten som Rovdata og Skandulv har gjort sesongen 2012 – 2013, er sterkt uheldig og fører til at man kommuniserer forvirrende tall til allmenheten, snarere en å tilkjennegi den reelle statusen for bestanden. Resultater fra bestandsovervåking bør ikke offentligjøres før man har gjennomført hele tellingen. Miljøverndepartementet bør sørge for at det er nøytral informasjon som presenteres fra offentligheten om arten, og ikke farget av en overdreven rovdyrromantikk noe som er like ødeleggende for forvaltning, samfunnsdebatt og arten som blindt rovdyrhat.

4.    Bestandsmål

Ved fastsettelse av et nytt bestandsmål, må biologi, hva Norge reelt er forpliktet til i forhold til konvensjoner som Bern konvensjonen og et fokus på et lavest mulig konfliktnivå være grunnlaget for fastsettelsen. Følelser og motstand mot at alt vilt skal forvaltes kan det ikke tas hensyn til i vurderingen av nytt bestandsmål. Dette er faktorer som kun vil øke konfliktnivået og føre til at tradisjonene med aktivt naturbruk med høsting, beitebruk og jakt vil bli presset vekk av en unødvendig stor bestand. For å få et felles bestandsmål med Sverige, må den Norske bestanden også settes etter antall individer, ikke ynglinger i dag. Antall ynglinger er et for upresist mål, og gjør at det er forvirrende for både forvaltning og allmenhet og forholde seg til et så konfliktfylt spørsmål som forvaltning av rovvilt har blitt.  Sårbarhetsanalysen fra Skandulv må legges til grunn for fastsettelsen av bestandsmål for både Norge og Sverige. Den oppgir en minimumsbestand for at arten skal overleve i 100 år på 100 individer. Den Svenske Regjeringen har lagt seg på en bestand på 180 individer. Den samlede Norske og Svenske bestanden bør ikke overstige et maksimumsantall med en faktor på 2 i henhold til minimumsbestanden i Sårbarhetsanalysen. Det er slått fast ved rettsavgjørelse at Norge er ikke forpliktet til å bygge opp en egen bestand av Eurasisk ulv i henhold til Bernkonvensjonen. Men at vi er forpliktet til å ta vare på en bestand i samarbeid med våre naboland. Denne rettsavgjørelsen må man ta hensyn til ved fastsettelse av et nytt bestandsmål. Ved at man setter et presist bestandsmål på et maksimum individer, vil all påstått illegal jakt bli totalt uproduktiv, da dette kun vil føre til en laver kvote avsatt til lisensjakt.

5.    Forvaltning i Norge

Bestanden må forvaltes i hele dens utbredelsesområde. Dette må også omfatte området som i dag er definert som ulvesone i Norge. Den må forvaltes av lokale jegere, enten som lisensjegere eller som medlemmer på skadefellingslag. SNO bør her ha en rådgivende rolle slik at forvaltningsvedtakene blir utført mest mulig presis og slik at de kan håndtere spørsmål som måte oppstå under utførelsen. Bare unntaksvis bør SNO stå for felling av individer under skadefelling eller uttak av potensiell skadevolder. Skandulv må instrueres til å oppgi posisjoner og hjelpe til for å få en mest mulig effektiv feling av individer som er definert som potensiell skadevolder, eller når det er en skadefelling etter konkret oppstått skade. Rovviltnemdene har vist mot og evne til å ta vanskelige avgjørelser om felling når det har oppstått skade og for å ta ut potensielle skadevoldere. Ordningen med rovviltnemder må videreføres slik at det er lokale forhold som er avgjørende for forvaltningsvedtak.

6.    Sikkerhet for de som utfører forvaltningsvedtak

De som deltar som lisensjegere og på kommunale skadefellingslag, er ofte utsatt for trusler både mot seg selv og sine familiemedlemmer. Dette er lite belyst fra offentlige instanser. Miljøverndepartementet bør ta dette opp med Justisdepartementet slik at de forholdene som blir anmeldt blir etterforsket med mål om å føre til tiltale. En radikalisering av grupper i samfunnet er uønsket uansett sak eller standpunkt man representerer. Hvis ikke dette blir tatt på alvor er vi redd for at noen føler dette som en aksept for at trusler er en arbeidsmetode for å fremme sin sak.  I Sverige har man hatt tilfeller av sabotasje med mål å skade jegere under utførelsen av ordinær jakt. Det har også vært tilfeller av brannstiftelse på skytebaner som brukes av jegere. Faren er at enkelte kan ledes til å utføre truslene i praksis mot lisensjegere eller medlemmer av skadefellingslag om dette ikke nå tas på alvor. Miljøverndepartementet som er departementet som har ansvar for forvaltningen av rovvilt bør ha et spesielt ansvar for å informere om viktigheten av forvaltningsvedtak og at de som utfører vedtakene i praksis skal slippe å bli møtt med trusler og sjikane. Miljøverndepartementet må iverksette tiltak for å få ut til allmenheten informasjon om den viktige rollen lisensjegere og medlemmer på kommunale skadefellingslag har i forvaltningen av rovvilt i Norge.

7.    Nødvergerett

Det har vist seg i praksis at den av Stortinget fastsatte retten til å felle fredet rovvilt under angrep på buskap eller hund, er så snevert formulert at det ikke er en rett man kan praktisere uten å sette buskap eller hund i direkte livsfare. Her har det vært fellende domsavsigelser hvor personer er dømt til relativt stenge straffer når de har trodd de handlet i henhold til nødvergeretten og det fredede rovviltet har vært på ganske kort avstand fra det dyret de ville verge. Dette har ført til at det råder en oppfattelse av at nødvergeretten er en symbolsk lov som er formulert slik at den ikke kan praktiseres. Her bør lovteksten endres slik at man føler en reell rett til å beskytte husdyr eller hund når det oppstår fare. Individer som felles under å påberope seg nødvergerett, trekkes fra en eventuell lisenskvote og vil ikke ha noen innvirkning på vedtatt bestandsmål.

8.    Ulvesonen

Ulvesonen kan fjernes som forvaltningsinstrument om man oppnår et maksimumsbestandsmål i henhold til punkt 4. Konfliktnivået og de negative effektene vil da være på et nivå hvor man kan få til en byrdefordeling som gjør at de som er bosatt innenfor sonen i dag lettere kan ivareta tradisjoner som sanking, beitebruk og jakt.

Jegernes Interesseorganisasjons har ingen illusjoner om at konfliktnivået rundt forvaltning av ulv og annet rovvilt vil bli forsvinne om disse punktene vil bli hensyntatt av Miljøverndepartement og Storting da det er sterke krefter med store finansielle midler også fra staten som aktivt motarbeider at alt vilt skal forvaltes i Norge. Men vi er overbevist om at konfliktnivået vil bli kraftig redusert, og at man kan få fokus på reelle fakta når forvaltningsvedtak fattes. Her vil man også vise at man tar hensyn til tradisjonene med aktivt naturbruk som sanking, beitebruk og jakt, slik at disse ikke må vike og presses vekk for å gi plass unødvendig store stammer av rovvilt.

 

Med vennlig hilsen

 

Rolf Larsen                                                                 Roy Yven

Styrets leder                                                              Informasjonsansvarlig

Jegernes Interesseorganisasjon                            Jegernes Interesseorganisasjon

Skivebom fra to ganger Pedersen og en Bøhler

Det var nok mang en jeger og skytter som satte morgenkaffen i vrangstrupen da Eskil Pedersen leder i AUF uttalte i media at han vil legge frem et forslag på Arbeiderpartiets landsmøte om å forby halvautomatiske våpen. Helga Pedersen Nestleder i Arbeiderpartiet signaliserer også at partiet bør gå inn for omfattende innstramminger i ny våpenlov. Tidligere har Jan Bøhler uttalt at Oslo Arbeiderparti vil legge frem forslag om å tidsbegrense våpentillatelser for angivelig å fange opp våpeneiere med psykiske lidelser.

Det som slår oss i uttalelsen fra Eskil Pedersen, er mangelen på grunnleggende kunnskap innenfor feltet han uttaler seg. Han hevder at det skal gjøres unntak slik at man ved skiskyting kan benytte halvautomatiske våpen? Dersom han hadde vært i besittelse av et minimumsnivå på kunnskapssiden innenfor det feltet han foreslår omfattende forbud på, ville han kjent til at rifler som benyttes i skiskyting oftest er rettrekker våpen og ikke halvautomatiske våpen.

Hvor mange jegere og skyttere vil bli rammet av et slikt forbud og hvilke praktiske konsekvenser vil det ha? Halvautomatiske våpen omfatter, jaktrifler, hagler, pistoler og konkurranserifler. Antallet jegere og skyttere som vil bli rammet av et eventuelt forbud teller flere titusentall! Regjeringen vil måtte sette av flere hundre millioner for å godtgjøre våpeneiere som må levere inn sine våpen, med mindre de er av den oppfatting av at vi som jegere og skyttere skal bære kostnaden ved innføringen av et forbud.

Statistikkene er klare og udiskutable om at Norge har blant verdens mest lovlydige våpeneiere. Det er 500 000 aktive jegere og skyttere som ivaretar de verdifulle tradisjonene vi har knyttet til jakt og konkurranseskyting i Norge. Derfor ligger vi høyt oppe på statistikken når man ser antall våpen pr. innbygger. Det interessante er at vi samtidig er et av de landene med færrest drap begått med skytevåpen. Det er uforståelig at man ikke tar dette innover seg.

Forslaget fra Jan Bøhler, Leder i Oslo Arbeiderparti, om tidsbegrensede våpentillatelser for å fange opp våpeneiere med psykiske lidelser, er like uforståelig. Justisdepartementet har opplyst at det innenfor dagens regelverk foreligger rutiner med meldeplikt fra ansatte i helsevesenet til påtalemyndigheten om personer som kan utgjøre en fare for seg selv heller andre. Forslaget fra Bøhler faller derfor inn i rekken av innspill fra politikere med store kunnskapsmangler.

Ingen av forslagene setter fokus på illegale våpen i omløp i forbindelse med ny våpenlov. Langt de fleste drap med skytevåpen i Norge blir begått av kriminelle og ikke lovlydige våpeneiere. Et overslag over antall uregistrerte våpen vil trolig være minst 100 000. Forsvaret alene savner 2000 våpen. Hva er motivasjonen for at man ikke vil innføre et permanent våpenamnesti for å få kontroll over flest mulig av disse våpnene? Dette og et sentralt våpenregister finansiert av staten, er tiltak som vil ha effekt på kriminalitet, samfunnssikkerhet og samtidig gjøre Politiet i stand til å bedre kontrollen og forvaltningen av våpenrelaterte saker. Ytterligere endringer og innstramminger i våpenloven slik den foreligger i dag, kan vi ikke se nytten av.

Når forslagene er preget av faktafeil og ønsket om å gjøre noe” er større enn fokuset på den reelle effekten av forslaget kan man nesten spørre seg om ikke en halv million jegere og skyttere er interessant som velgergruppe av forslagsstillerne.

Jegernes Interesseorganisasjon er svært kritisk til Heidi Sørensen`s søknad

Jegernes Interesseorganisasjon har registrert at Regjeringen har offentliggjort navnet på alle søkerne til stillingen som direktør i det nye Miljødirektoratet. Dette skal etter deres utsagn bli et såkalt «Superdirektorat». En målsetting for det nye direktoratet er å forenkle og bedre styringsdialogen mellom departement og direktorat, og videre nedover i systemet til fylkesmenn og kommuner. Totalt vil det nye direktoratet bestå av mellom 650 og 700 ansatte. Etter å ha lest listen med søkere, kan man kanskje spørre seg om man heller planlegger å lage et «SV-direktorat» med resten av regjeringens stilletiende aksept.

 

Blant søkerne finner man tidligere statssekretær Heidi Sørensen fra SV. Hun presenterte sågar sitt direktør-kandidatur i en reportasje i Trønder-Avisa. Prosessen rundt opprettelsen av det nye direktoratet synes underlig. Heidi Sørensen søker direktørstillingen i det nye Miljødirektoratet etter at hun selv har vært med å opprette direktoratet og direktørstillingen. Siden man gjør dette så kort tid etter all negativ oppmerksomhet rundt fordelinger av stillinger og midler, må søknaden sies være et modig trekk. Det vil også overraske om ikke dette på forhånd har blitt diskutert både med Miljøvernminister Solhjell og øvrige regjeringspartier.

Juridisk avdeling har allerede avklart at Miljøvernminister Solhjell er habil til å behandle søknaden. Det betyr ikke at man ikke er langt inne i gråsonen når det gjelder moral og etikk. Nok en gang risikerer vi at SV skal sitte og fordele til egen partifelle og tidligere statssekretær.

 

Sørensen har tidligere uttrykt forakt for de som står for verdiskapningen knyttet til norsk utmark. Uttalelser om at bønder er late, beiting i utmark bør opphøre og at utmark skal vernes og klassifiseres som villmark fjerner enhver tvil om Sørensens ståsted. Hun har også uttalt at jegere jakter ulovlig med hensikt og at løshund-jakt bør avvikles. Dette gjør at hun vil få store problemer med tilliten i de grupperingene som er knyttet til nevnte aktiviteter. Likeså hos de som har en livsstil i å høste av de unike kvalitetsressursene vi har i vår utmark.

De som er motstandere av at vår natur skal høstes og forvaltes, hilser nok søknaden hjertelig velkommen. Vi i Jegernes Interesseorganisasjon mener at norsk natur og utmark utvilsomt har mer bruk for balanse enn ubalanse! Til det behøver vi en direktør med et balansert syn, som kan håndtere forvaltning og vern likeverdig med en faglig forankret vurdering.

 

Vi skal ikke foregripe begivenhetenes gang men det å sette inn Sørensen med manglende tillit som direktør i et nytt direktorat er urovekkende og bekymringsfullt. Når det nye direktoratet samtidig skal bli et resultat av sammenslåingen av to direktorat som i dag jobber adskilt gir ytterligere grunn til uro. Vi har vel alle friskt i minne sammenslåingen av eksempelvis NAV og hva da om man i tillegg velger den mest kontroversielle søkeren til stillingen som Sørensen utvilsomt er?

Kommer regjeringen stilletiende til å akseptere en slik eventuell tilsetting?

 

Jegernes Interesseorganisasjon ber regjeringen om å velge den beste kandidaten til stillingen som Miljødirektør for å unngå et unødvendig høyt konfliktnivå. Det vil bli oppfattet som klokt da det finnes flere godt kvalifiserte søkere på listen. Det er godt å se at Sørensen har 12 andre søkere som kjemper om stillingen i det nye "Superdirektoratet". Stemmen fra Jegernes Interesseorganisasjon  får hun definitivt ikke.

 

Nyheten om det nye direktoratet ble sluppet under første dag av ski-VM, da folk var opptatt med annet. Tør vi spå at nyheten om hvem som blir tildelt stillingen blir sluppet under påsken, da folk er opptatt med annet ...?

En ganske vanlig dag i Lardal?

Roger W. Sørdahl stiller i en kommentar, spørsmålstegn ved hvorfor en ulv ble felt under lisensjakt i Lardal nylig. Lederen for rovviltnemnda svarer at det var et skadeforebyggende tiltak før starten på beitesesongen. Noe som også samsvarer med hvordan Stortinget har bestemt at våre rovviltstammer skal forvaltes.

 

Sørdahl vier mye oppmerksomhet til at det skal være påstått at dette dyret skulle være farlig for mennesker. Dette har ingen relevans til vedtaket i rovviltnemnda, så hvorfor man søker å tåkelegge debatten med slike påstander er uforståelig. At fellingen omtales som et drap, må være en misforståelse? Sørdahl som er journalist vet godt forskjellen mellom en felling av et vilt og et drap?

 

At det hos de jegerne som deltok i jakten skulle være spesielt attraktivt å felle ulv, tilkjennegir at Sørdahl har liten innsikt i dette miljøet. Sannheten er at ved frivillig å delta i jakt på rovvilt, det være seg gaupe, jerv, bjørn eller ulv, pådrar man seg oppmerksomhet fra ekstreme miljøer som mener at ethvert forvaltningstiltak som innbefatter at man bestandsregulerer rovvilt ikke skal gjennomføres. Risikoen ved å være aktiv rovviltjeger er at man mottar drapstrusler og andre ubehageligheter mot seg selv og sin familie fra Sørdahls mer ekstreme meningsfeller. At dette skulle være spesielt eksklusivt eller ærbart må stå for Sørdahls egen regning.

 

Om man mener at rovvilt ikke skal forvaltes som annet vilt, eller at ulvesonen burde omfatte Vestfold, Telemark og Buskerud, er det helt legitimt. Men da må man overbevise våre politikere og innbyggerne som bor der om at dette er formålstjenlig først. Bedre at Sørdahl tar fatt på dette arbeidet, en å prøve å kaste skam på de som frivillig har gjennomført vedtatt politikk.

 

Så var det kanskje en helt vanlig dag i Lardal?

Hvordan normal jakt blir en drapssak

Etter at en normal lisensjakt med en vellykket felling av en ulv i Telemark er gjennomført, ser det nå ut til at den ender opp som en drapssak i media og hos påtalemakten.

 

En av verneorganisasjonene anmelder nå de som har utført jakten og representanter for forvaltningen for miljøkriminalitet. Bakgrunnen er at de mener å ha funnet klanderverdige forhold i rapporten som Statens Naturoppsyn har laget etter fellingen. Uten å ha lest rapporten i detalj, så reiser dette en del prinsipielle spørsmål som man bør reflektere over både fra forvaltningen, verneorganisasjoner og media.

 

Det ser ut som at det individet som ble tatt ut ved lisensjakt, forflyttet seg en kort strekning og at det ble løsnet fler enn ett skudd på viltet. Er dette unormalt? For alle som har jaktet selv, er svaret innlysende nei! Et vilt som er påskutt forflytter seg normalt 50 – 400 meter før det faller dødt om. Normal jegeretikk er når et vilt forflytter seg etter å ha blitt påskutt, så skyter man oppfølgingsskudd  for å forvisse seg om at viltet ikke skal lide unødig og blir avlivet så raskt som mulig. For de som ikke er vant til å ha et naturlig forhold til det å felle vilt, om det er for å skaffe seg viltkjøtt eller som her, for å utføre en samfunnsoppgave frivillig ved å forvalte våre rovviltstammer på vegne av myndighetene. Da vil enhver avliving av dyr virke brutalt, men jakt er og har alltid vært noe naturlig både for mennesker og dyr. For fler og fler moderne mennesker er dette noe man har et fjernt og kunstig forhold til. Dette er muligens hvorfor noen ikke klarer å forholde seg rasjonelt til jaktutøvelsen.

 

Statens Naturoppsyn (har på bakgrunn av sin egen rapport ikke funnet noe som tilsier at det har skjedd noen graverende forhold under jaktutøvelsen. SNO er det myndighetsorganet som besitter den beste kompetansen på dette feltet. Det at en verneorganisasjon anmelder både de som har gjennomført jakten, forvaltningen og påtalemyndighet, er det nok mer en del av en strategi for å sette forvaltning av rovvilt generelt i et dårlig lys?

 

Det at man ikke ønsker at rovvilt skal forvaltes er et legitimt standpunkt, men ikke noe som påtalemyndighetene skal bruke ressurser på. Hvis jaktmotstandere skal kunne anmelde enhver jakt som en drapssak fordi man synes det er galt at dyr dør, vil rettsystemet bli noe overbelastet. Denne diskusjonen bør tas gjennom politiske kanaler.

 

Er det riktig at rapporter fra SNO om felling av rovvilt gjøres fullt offentlige? Enhver som jakter rovvilt i Norge, er klar over at man utsetter seg og sine nærmeste for trusler og sjikane fra ekstreme miljøer som ikke vil at rovvilt skal forvaltes. Vil rapportene fra SNO identifisere de som utfører jakten og eksponere disse for unødvendige ubehageligheter? Dette bør SNO ta en gjennomgang på.

 

Når dette er jakt og ikke drap. Er det da nødvendig med full åsteds- og rettsmedisinsk granskning? Har vi kommet så langt at vi gjør det å forvalte rovvilt til noe fremmed og abstrakt? Har media noe av skylden for dette? Lar man seg lede og forlede av aktører som spiller på følelser og ikke rasjonalitet og fakta?

 

Vi håper dette får de som er i stand til det å reflektere rasjonelt rundt konflikter om forvaltningen av våre rovviltbestander etter Stortingsvedtak, til å se dette som en ordinær jakt. Ikke en drapssak fra en dårlig B-film.


LOGO svart       



Nord-Norge

Nordland, Troms, Finnmark

E-post: Finnmark - Vadsø:  Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.

E-post: Finnmark - Øksfjord: Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.

E-post: Troms - Tromsø: Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.

E-post: Nordland - Fauske: Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.

Sør-Norge

Agder fylkene og kysten opp t.o.m. Vestfold

E-post: Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.

E-post Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.

Midt-Norge

Trønderlagsfylkene samt Møre og Romsdal

E-post: Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.

Innlandet

Oppland og Hedmark

E-post:

Vestlandet

Sogn og Fjordane, Hordaland og Rogaland

E-post: Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.

Østlandet

Buskerud, Akershus, Oslo, Østfold

E-post: Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.