Forvaltning av ulv

Brev sendt til følgende instanser og personer:

Miljøverndepartementet v/ Bård Vegard Solhjell

Leder Stortingets Energi og Miljøkomite Erling Sande

Første Nestleder Stortingets Energi og Miljøkomite Sir A. Meling

Andre Nestleder Stortingets Energi og Miljøkomite Eirin Sund                                                        

Stortingsrepresentant Per-Willy Amundsen

Stortingsrepresentant Bendiks H. Arnesen

Stortingsrepresentant Nikolai Astrup

Stortingsrepresentant Lars Egeland

Stortingsrepresentant Oskar J. Grimstad

Stortingsrepresentant Irene Johansen

Stortingsrepresentant Bjørn Lødemel

Stortingsrepresentant Kjell Ingolf Ropstad

Stortingsrepresentant Torstein Rudihagen

Stortingsrepresentant Henning Skumsvoll

Stortingsrepresentant Tor Arne Strøm

                                                                                                                                  22.04.13

Forvaltning av ulv

Jegernes Interesseorganisasjon vil til Miljøverndepartementet og medlemmene av Stortingets Energi og Miljøkomité komme med innspill om forvaltning av ulv i Skandinavia. Dette er et rovvilt som det er mye konflikter og motstridende forskning om. Etter vårt syn er konflikten til tider mer betent en nødvendig.  Dette gjør at det for allmennheten ofte er vanskelig å se hva som er fakta rundt denne konflikten. Det hindrer også at man kan ha en forvaltning som er tilpasset biologiske fakta og de konvensjonene Norge er bundet opp av samtidig med et så lavt konfliktnivå som mulig. Her mener vi at Miljøverndepartementet har et særskilt ansvar for at informasjonen er så presis som mulig når fakta om dette rovviltet presenteres i media, også når dette kommer fra NINA, Direktoratet for Naturforvaltning, Rovdata, eller Skandulv/Høyskolen på Evenstad som er de instansene som produserer rapporter om dette rovviltet i Norge. Eurasisk ulv er ikke en truet art, den har en stor utbredelse, er tilpasningsdyktig og med stor reproduksjonsevne. Utbredelsen er fra Norge til Stillehavet i Russland. Antall individer i Europa er antatt å være et sted mellom 55 000-70 000.

 

1.    Forvaltning i Sverige

Den Norske Regjeringen ved Miljøverndepartementet, må så snart som mulig finne måter å støtte den Svenske Regjeringen, slik at Sverige kan føre en selvstendig forvaltning av ulv. At EU-Kommisjonen for miljø, har stanset all forvaltning av ulv i Sverige er en sterkt uønsket utvikling som kan hindre at Norge og Sverige kan komme frem til en avtale om forvaltning av den felles populasjonen vi har av Eurasisk ulv. Dette gjør også at bestanden i Sverige er ute av kontroll, med dertil unødvendig stigende konfliktnivå.

2.    Felles populasjon, felles forvaltning

Vi mener at den Norske og Svenske bestanden av Eurasisk ulv må overvåkes og forvaltes som en populasjon. Hoveddelen av populasjonen går fra den Norske Ulvesonen og gjennom Vargbeltet i Sverige ut til Østersjøen. Denne er sammenhengende og det er i dag gråsoner i overvåkningen av bestanden, en uklar faktor er grenserevir som ikke telles med i den Norske bestanden. Grenserevirene må telles med når nytt bestandsmål skal settes.

3.    Åpenhet, kommunikasjon og delaktighet

Miljøverndepartementet må instruere de som på vegne av offentlig myndighet overvåker bestanden av ulv i Norge, NINA, Rovdata, SNO og Skandulv ved Høyskolen på Evenstad slik at de involverer lokale myndigheter og interesseorganisasjoner som representerer naturbrukere som opplever en reell konflikt ved tilstedeværelsen av ulv i den praktiske utførelsen av bestandstellinger. Her er det mye å gå på, det kommer meldinger fra kommuner hvor det påstås at det ikke blir registrert individer eller flokker selv om det er utført sporing av representant for det offentlige, eller det er gitt meldinger til rette instans om funn av spor eller materiale som kan brukes til DNA-analyse. Dette oppleves som om man ikke blir tatt på alvor og at de som skal gjøre dette i praksis, arbeider etter egne mål og ikke er reelt interessert i å få frem konkrete fakta. Det er sterkt uheldig for de som skal gi råd om og stå for forvaltningen av rovvilt at man ikke har tillit hos naturbrukere lokalt. Når det til tider også er individer som man ikke har kontroll på, hvor man går ut og fremmer mistanke om illegal jakt. Fremstår dette noe merkelig når disse individene duker opp igjen i senere tellinger. Praksisen med og offentligjøre bestandstellinger før man har den hele oversikten som Rovdata og Skandulv har gjort sesongen 2012 – 2013, er sterkt uheldig og fører til at man kommuniserer forvirrende tall til allmenheten, snarere en å tilkjennegi den reelle statusen for bestanden. Resultater fra bestandsovervåking bør ikke offentligjøres før man har gjennomført hele tellingen. Miljøverndepartementet bør sørge for at det er nøytral informasjon som presenteres fra offentligheten om arten, og ikke farget av en overdreven rovdyrromantikk noe som er like ødeleggende for forvaltning, samfunnsdebatt og arten som blindt rovdyrhat.

4.    Bestandsmål

Ved fastsettelse av et nytt bestandsmål, må biologi, hva Norge reelt er forpliktet til i forhold til konvensjoner som Bern konvensjonen og et fokus på et lavest mulig konfliktnivå være grunnlaget for fastsettelsen. Følelser og motstand mot at alt vilt skal forvaltes kan det ikke tas hensyn til i vurderingen av nytt bestandsmål. Dette er faktorer som kun vil øke konfliktnivået og føre til at tradisjonene med aktivt naturbruk med høsting, beitebruk og jakt vil bli presset vekk av en unødvendig stor bestand. For å få et felles bestandsmål med Sverige, må den Norske bestanden også settes etter antall individer, ikke ynglinger i dag. Antall ynglinger er et for upresist mål, og gjør at det er forvirrende for både forvaltning og allmenhet og forholde seg til et så konfliktfylt spørsmål som forvaltning av rovvilt har blitt.  Sårbarhetsanalysen fra Skandulv må legges til grunn for fastsettelsen av bestandsmål for både Norge og Sverige. Den oppgir en minimumsbestand for at arten skal overleve i 100 år på 100 individer. Den Svenske Regjeringen har lagt seg på en bestand på 180 individer. Den samlede Norske og Svenske bestanden bør ikke overstige et maksimumsantall med en faktor på 2 i henhold til minimumsbestanden i Sårbarhetsanalysen. Det er slått fast ved rettsavgjørelse at Norge er ikke forpliktet til å bygge opp en egen bestand av Eurasisk ulv i henhold til Bernkonvensjonen. Men at vi er forpliktet til å ta vare på en bestand i samarbeid med våre naboland. Denne rettsavgjørelsen må man ta hensyn til ved fastsettelse av et nytt bestandsmål. Ved at man setter et presist bestandsmål på et maksimum individer, vil all påstått illegal jakt bli totalt uproduktiv, da dette kun vil føre til en laver kvote avsatt til lisensjakt.

5.    Forvaltning i Norge

Bestanden må forvaltes i hele dens utbredelsesområde. Dette må også omfatte området som i dag er definert som ulvesone i Norge. Den må forvaltes av lokale jegere, enten som lisensjegere eller som medlemmer på skadefellingslag. SNO bør her ha en rådgivende rolle slik at forvaltningsvedtakene blir utført mest mulig presis og slik at de kan håndtere spørsmål som måte oppstå under utførelsen. Bare unntaksvis bør SNO stå for felling av individer under skadefelling eller uttak av potensiell skadevolder. Skandulv må instrueres til å oppgi posisjoner og hjelpe til for å få en mest mulig effektiv feling av individer som er definert som potensiell skadevolder, eller når det er en skadefelling etter konkret oppstått skade. Rovviltnemdene har vist mot og evne til å ta vanskelige avgjørelser om felling når det har oppstått skade og for å ta ut potensielle skadevoldere. Ordningen med rovviltnemder må videreføres slik at det er lokale forhold som er avgjørende for forvaltningsvedtak.

6.    Sikkerhet for de som utfører forvaltningsvedtak

De som deltar som lisensjegere og på kommunale skadefellingslag, er ofte utsatt for trusler både mot seg selv og sine familiemedlemmer. Dette er lite belyst fra offentlige instanser. Miljøverndepartementet bør ta dette opp med Justisdepartementet slik at de forholdene som blir anmeldt blir etterforsket med mål om å føre til tiltale. En radikalisering av grupper i samfunnet er uønsket uansett sak eller standpunkt man representerer. Hvis ikke dette blir tatt på alvor er vi redd for at noen føler dette som en aksept for at trusler er en arbeidsmetode for å fremme sin sak.  I Sverige har man hatt tilfeller av sabotasje med mål å skade jegere under utførelsen av ordinær jakt. Det har også vært tilfeller av brannstiftelse på skytebaner som brukes av jegere. Faren er at enkelte kan ledes til å utføre truslene i praksis mot lisensjegere eller medlemmer av skadefellingslag om dette ikke nå tas på alvor. Miljøverndepartementet som er departementet som har ansvar for forvaltningen av rovvilt bør ha et spesielt ansvar for å informere om viktigheten av forvaltningsvedtak og at de som utfører vedtakene i praksis skal slippe å bli møtt med trusler og sjikane. Miljøverndepartementet må iverksette tiltak for å få ut til allmenheten informasjon om den viktige rollen lisensjegere og medlemmer på kommunale skadefellingslag har i forvaltningen av rovvilt i Norge.

7.    Nødvergerett

Det har vist seg i praksis at den av Stortinget fastsatte retten til å felle fredet rovvilt under angrep på buskap eller hund, er så snevert formulert at det ikke er en rett man kan praktisere uten å sette buskap eller hund i direkte livsfare. Her har det vært fellende domsavsigelser hvor personer er dømt til relativt stenge straffer når de har trodd de handlet i henhold til nødvergeretten og det fredede rovviltet har vært på ganske kort avstand fra det dyret de ville verge. Dette har ført til at det råder en oppfattelse av at nødvergeretten er en symbolsk lov som er formulert slik at den ikke kan praktiseres. Her bør lovteksten endres slik at man føler en reell rett til å beskytte husdyr eller hund når det oppstår fare. Individer som felles under å påberope seg nødvergerett, trekkes fra en eventuell lisenskvote og vil ikke ha noen innvirkning på vedtatt bestandsmål.

8.    Ulvesonen

Ulvesonen kan fjernes som forvaltningsinstrument om man oppnår et maksimumsbestandsmål i henhold til punkt 4. Konfliktnivået og de negative effektene vil da være på et nivå hvor man kan få til en byrdefordeling som gjør at de som er bosatt innenfor sonen i dag lettere kan ivareta tradisjoner som sanking, beitebruk og jakt.

Jegernes Interesseorganisasjons har ingen illusjoner om at konfliktnivået rundt forvaltning av ulv og annet rovvilt vil bli forsvinne om disse punktene vil bli hensyntatt av Miljøverndepartement og Storting da det er sterke krefter med store finansielle midler også fra staten som aktivt motarbeider at alt vilt skal forvaltes i Norge. Men vi er overbevist om at konfliktnivået vil bli kraftig redusert, og at man kan få fokus på reelle fakta når forvaltningsvedtak fattes. Her vil man også vise at man tar hensyn til tradisjonene med aktivt naturbruk som sanking, beitebruk og jakt, slik at disse ikke må vike og presses vekk for å gi plass unødvendig store stammer av rovvilt.

 

Med vennlig hilsen

 

Rolf Larsen                                                                 Roy Yven

Styrets leder                                                              Informasjonsansvarlig

Jegernes Interesseorganisasjon                            Jegernes Interesseorganisasjon


LOGO svart       



Nord-Norge

Nordland, Troms, Finnmark

E-post: Finnmark - Vadsø:  Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.

E-post: Finnmark - Øksfjord: Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.

E-post: Troms - Tromsø: Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.

E-post: Nordland - Fauske: Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.

Sør-Norge

Agder fylkene og kysten opp t.o.m. Vestfold

E-post: Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.

E-post Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.

Midt-Norge

Trønderlagsfylkene samt Møre og Romsdal

E-post: Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.

Innlandet

Oppland og Hedmark

E-post:

Vestlandet

Sogn og Fjordane, Hordaland og Rogaland

E-post: Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.

Østlandet

Buskerud, Akershus, Oslo, Østfold

E-post: Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.