Trofebedømning

Et nyutviklet trofesystem!

Jegernes Interesseorganisasjon (JI) har utarbeidet et system for måling av trofeer med utgangspunkt i SCI (Safari Club International) sin målemetodikk. I løpet av våren har vi utdannet 17 dommere, i første omgang i all hovedsak i Sør-Norge. I tillegg er det designet egne diplomer og medaljer til oss, noe vi selv er svært stolt av.

 

Det måles gevirer og skaller av norske dyr. Trofeene blir målt i cm til ned til nærmeste mm og dette gir en sum som gir cm-poeng. Vekten teller ikke og det gis ingen subjektiv skjønnsmessig vurdering av trofeet. Kun de oppmålte cm er tellende .

 

Trofesystemet er utviklet i samarbeid med bladet Jeger, som mange av dere både kjenner og abonnerer på. Vi vil på sikt bygge opp en egen webside hvor trofeer blir presentert. Planen er ved årets slutt å trekke ut årets trofe som vil bli presentert i bladet Jeger sammen med en flott premieoverrekkelse.

 

Kostnaden er  kr 275,- for ikke-medlemmer og kr 225,- for medlemmer i JI. Prisen inkluderer måling, diplom og medalje. Eventuelle kjøregodtgjørelse avtales i hvert enkelt tilfelle med den dommeren som skal foreta målingen.

 

 

Ønsker du å kurse deg for å bli trofedommer hører vi gjerne fra deg.

 

 

Her finner du dommere

 
Godkjente trofedommere for Jegernes Interesseorganisasjon      
               
Dommernr Fornavn Etternavn Adresse Postnr Sted Telefon E-post
01.03.2014 Jonny Greve Øvre Tellevik 32 N-5108 Hordvik 92054802 Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.
02.03.2014 *Per Chr Evensen Hvasserveien 196 N-3148 Hvasser 90139201 Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.
03.03.2014 John Gunnar Johansen Haraldvollsvegen 37 N-2647 Sør-Fron 97054510 Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.
04.03.2014 *Anja Teig Lillestrømvn 7 N-1914 Ytre Enebakk 91757829 Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.
05.03.2014 Dan-Erik Dyrud Brennalia 46 N-1481 Hagan 90925633 Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.
06.03.2014 *Espen Venli Skogvegen 38 N-2022 Gjerdrum 98229760 Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.
07.03.2014 Thomas Fehn Kleppevegen 71 N-3825 Lunde 91709001 Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.
08.03.2014 Roy Yven Vollebergveien 18 N-1621 Gressvik 45869269 Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.
09.03.2014 Magne Klokset Lillemovegen 1 A N-7514 Stjørdal 41566659 Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.
10.03.2014 Bjørn Thomas Bergsaker Bjønnbåsen 23 N-4324 Sandnes 47621561 Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.
11.03.2014 Øyvind Eriksrud Krydderveien 7A N-1621 Gressvik 99211199 Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.
12.03.2014 Kjell Martin  Lehre Bureiservegen 92 N-2730 Lunner 97131263 Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.
14.05.2014 Alf Villy Nordlie Langstranda 190 N-1970 Hemnes 92885657 Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.
15.05.2014 Kristian Holte Fjerdrumsskogen 8 N-2651 Østre Gausdal 95438507 Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.
16.05.2014 Stian Nordlien Rødumsbygdsveien 210 N-2652 Svingvoll 91333415 Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.
17.05.2014 Lars-Even Gangnæs Gangnesveien 31 N-1970 Hemnes 91832707 Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.
               
Dommernr består av nr + mnd og år en er sertifisert.          
*Evalueringsgruppa            
               

Prosjekter

Pågående prosjekter

Vi har flere pågående prosjekter, og under er det listet opp hvilke rosjekter vi jobber med.

 

Blyhaglproblematikken og problematikk rundt bly i ammunisjon.

Prosjektleder for dette er Ronny Wollert Andreassen


Trofédommerutdanning innenfor organisasjonen.

Prosjektleder for dette er Per Chr. Evensen


Rovviltproblematikken.

Flere innvolverte - Koordinator er Rolf Larsen


Bruk av løshund på jakt etter rovvilt.

Kontaktperson er Remi Olsen


Endringer på lover og forskrifter.

Kontaktperson er Roy Yven
 

Brev om endring av viltlovens paragraf 23

Jegernes Interesseorganisasjon henstiller på det sterkeste til Miljøverndepartementet, Miljødirektoratet og medlemmene av Stortingets Energi og Miljøkomité at det snarest gis dispensasjon fra Viltlovens paragraf 23 som forbyr å bruke løs på drevet halsende hund på enkelte rovviltarter i Norge. I tillegg bør det åpnes for permanent benyttelse av disse i Norge med et regelverk tilsvarende det Svenske myndigheter har for bruk av denne typen hunder. Svenske myndigheter har i sitt regelverk at det kun benyttes to hunder under jakt på rovvilt. Jegernes Interesseorganisasjon støtter dette og finner det fornuftig både av hensyn til hundene og rovviltet.

Saken har vært fremmet ovenfor tidligere Direktoratet for naturforvaltning, nå Miljødirektoratet, i god tid uten at man har nådd frem. I Sverige benyttes hunder av støverrasene til alt rovvilt. I Norge benyttes denne hunderasen til jakt på hare, rev og gaupe. Jegernes Interesseorganisasjon kan ikke se at det er behov for ytterligere forskning på dette all den tid det er god tilgang på adekvat erfaring og kunnskap på dette fra vårt naboland Sverige. De Svenske rovdyrstammene er større en de Norske og svenskene besitter derfor et større erfaringsgrunnlag med denne typen jakt på rovviltarter.

Argumentet om at hundene stresser viltet kan oppfattes som at Miljødirektoratet besitter et generelt syn på jakt med løs og drivende hund som uønsket. Argumentet er svært uheldig og er kun egnet til å sette disse jakttradisjonene i dårlig lys. Jakt med løs og drivende hund er en utbredt og tradisjonsrik jaktform på flere av våre viltarter. Vi har sågar særegne nasjonale hunderaser som jager vilt på denne måten. Påstanden om at vi i Norge ikke har tradisjon med rovviltjakt med slike hunder er kun delvis riktig da vi ikke har hatt jaktbare rovviltstammer før i de siste tiår. En slik bruk av hund er forholdsvis nytt for både forvaltning og rovviltjegere og argumentet gjelder for alle jakthundraser.

Miljødirektoratet har også i sitt avslag på dispensasjonssøknadene benyttet argumentet om at rovviltet kan bli overopphetet. Jegernes Interesseorganisasjon er av den oppfatning at våre nordiske rovviltarter er så robuste og at det er rovviltet selv som kontrollerer om de vil trekke seg unna eller konfronterer hundene som benyttes under jakten. I andre sammenheng benyttes helikopter til skadefellinger og merking av blant annet rovvilt i Norge. Det er rimelig å anta at driving av vilt med helikopter er en vesentlig større belastning for viltet, all den tid det ikke kan velge en konfrontasjon men blir påtvunget en fluktrespons. Jegernes Interesseorganisasjon finner det bemerkelsesverdig at nødvendige tiltak med bruk av helikopter for effektiv felling og forsking på vilt aksepteres, mens man av dyrevelferdshensyn finner det mer belastende med bruk av hund. Det er finnes miljøer i Norge som i dag jakter aktivt på rovvilt i Sverige. Miljødirektoratet kan med fordel etablere kontakt og få tilgang til deres erfaring med rovviltjakt med løs på drevet halsende hund. Jegernes Interesseorganisasjon kjenner til at det er flere tilgjengelige hunder med disse kvalifikasjonene i Norge, som i dag brukes aktivt i Sverige.

Det har også vært hevdet at denne typen hunder har en større tilbøyelighet til å jage bufe. Denne tilbøyelighet fjernes med aversjonsdressur. Etter fullført testing med godkjent utstedes det som kjent et saueren-bevis hvilket betyr at denne argumentasjonen muligens er tuftet på kunnskapshull.

Fordelen man oppnår ved å åpne for løs på drevet halsende hund er at man vil opparbeide en bredere base av egnende rovvilthunder uten at det vil gå på bekostning av egnede spisshunder som benyttes i dag. SNO vil få tilgang til en bredere base med hunder til sitt arbeide med skadefelling av rovvilt.

Miljøvernministerens uttalelser om å søke informasjon om bruk av løs på drevet halsende hund fra Svenske myndigheter samt at man er positiv til dispensasjonssøknadene som har kommet i den senere tid, blir imøtesett med positivitet og optimisme fra Jegernes Interesseorganisasjon. Vårt håp er at man ser på dette spørsmålet som en mulighet til økt effektivitet under felling av skadevolder samtidig som man gir SNO og norske rovviltjegere en bredere og mer egnet hundebase å benytte.

 

For å se brevet - trykk her.

Samfunnets våpen og våpen i samfunnet

I Norge er det registrert mer enn 1,2 millioner skytevåpen fordelt på litt færre enn fem hundre tusen innbyggere. Stadig strengere oppbevaringskrav for sivile våpen de senere årene gir svært liten tilsig av lovlige våpen inn i de kriminelle miljøene. Jegernes Interesseorganisasjon mener at det er de ulovelige våpen politiet og myndighetene bør sette kreftene inn mot. Å forsere ytterligere innstramminger i en våpenlov som fra før ikke blir håndhevet til det fulle kan gi samme effekt som å klemme på avtrekkeren før man låser sluttstykket.

Norske jegere og skyttere er blant verdens mest lovlydige innenfor håndteringen og
ivaretakelse av sikkerhet knyttet til våpen. Våpenrådet påpeker det, KRIPOS erkjenner det
og av statistikkene kan vi lese det. Allikevel tyder mye på at det er nettopp der kreftene blir satt inn. Norge fremstår også som et av de land med flest våpen pr. innbygger og samtidig et av de med færrest drap begått med skytevåpen. Hvorfor er det slik? Svaret kan være at vi har seriøse jeger- og skytterorganisasjoner som fremmer god våpenkultur. Her er alle organisasjoner medregnet.

Les hele brevet her.

Er metallet bly farlig å bruke i ammunisjon

"Jegerne er de siste som blir rådspurt, men de første som får tredd "eder og galle" ned over seg fra de fleste hold" - fikk jeg høre i en diskusjon mellom jegere på Villmarksmessen på Lillestrøm 2013. Og jeg tror faktisk at det er noe i det, og det var godt sagt.

Det har siden før det første blyforbudet kom i 1991, hvor det ble forbudt å bruke blyhagl som ammunisjon over våtmarksområder, vært diskutert om hvorvidt bly er farlig å bruke i ammunisjon av miljø- og helsemessige årsaker. Dette har miljøorganisasjoner og andre forkjempere fremprentet i årtier, også deler av det politiske miljøet har vært urokkelige på dette punktet. Det er flere som jobber "hardt" med denne problematikken, men det virker som om det er fornuften som er på tur å seire. Jegernes Interesseorganisasjon har vært med å påvirke dette for å få det på "dagsordenen" igjen.

Kråsen hos fugl er som et forkammer til magen, men i all hovedsak males maten opp i den av en innebygd "kvern" med hornplater for å knuse maten og fordøyelsesveske tilsettes. Det er stort sett bare hønsefugl og kornspisende fugl som spiser småstein og grus for å hjelpe til i prosessen med å knuse maten. Svaner og gressender spiser lettfordøyelig mat (vannplanter og gress), likeså er ender som spiser insekter og fisk. Maten løses opp av fordøyelsesvæsken. Stein og grus er ikke på menyen.

Når det gjelder rovfugl, så vil den fordøybare maten passere fra kråsen til magesekken, mens bein, hår og fjær vil komme opp i en gulpebolle, sammen med alt annet som ikke kan fordøyes. Her vil alt "tungt" bli gulpet opp, som blyhagl.

Metallet bly er et av det mest stabile metallet vi har av grunnstoffene, og ikke engang noen av de sterkeste syrene i ren form klarer å løse opp bly. Ren saltsyre vil ikke kunne løse opp bly, heller ikke batterisyre - som er bedre kjent som svovelsyre kan løse opp bly. Derfor er bilbatterier lagd av bly. Bly finnes i de aller fleste bergarter i varierende mengder, også i enkelte sandsteiner som små mineralkorn. Men blyet omgir oss i en annen form enn metall og i fast form, nemlig i bly organiske forbindelser som PAH og MTBE2. Slike forbindelser av bly er svært farlige, og ofte finner vi det i hydrokarbonforbindelser. Dette kan enten være i gass form, væskeform, voks eller seigflyktige stoffer eller polymer. Et slikt stoff ble tidligere brukt til bunnsmøring av båter, og det ble på folkemunne kaldt "blymønje". Dette ble brukt på både trebåter og stålbåter - i ferskvann og saltvann. Men det ble forbudt å bruke til å smøre båter med det. Blymønjen ble fremstilt av bl.a. Bitumen, som er et avfalsstoff fra raffinering av olje. Bitumen brukes i asfalt, og det er mye asfalt omkring oss. Organisk bly bør ikke forveksles med metallet bly - de har ikke de samme egenskaper.

Videre i artikkelen så blir det dratt frem at når storvilt blir skutt, så spres det mikroskopiske partikler av bly ut i kjøttet. Det skjer i det vi jegere kaller en sårkanal/skuddkanal, og denne kanalen består av vev som har fått en sjokkreaksjon, og vil dermed være blodskutt som vi sier. Dette er vev (kjøtt) som vi skjærer bort og ikke vil bruke i videre foredling av vårt kjøtt. Dette vil også skje på slakterier som mottar viltkjøtt av storvilt. Kvaliteten på dette vevet/kjøttet er dårlig, og ingen jegere eter slikt kjøtt. Heller vil de ikke servere det til sine venner, familie eller andre de gir bort kjøtt i gave til - eller selger til slakterier. Påstandene fra Bernhoft er blitt tilbakevist av Folkehelseinstituttet som har undersøkt blodprøver fra 200 Norske jegere. Ingen av disse prøvene hadde unormalt høye verdier av bly i blodet.

Så fra en jegers synspunkt er det klare fordeler med å bruke bly i haglammunisjon og rifleammunisjon. Gjennomtregningsevnen på blyhagl er meget god, og blyets egenskaper som seighet, tyngde og gjennomtrengingsevne gjør at det er det mest humane man kan bruke å avlive  jaktbart småvilt med. Vi slipper også rikosjettfare som det er med de harde metallene som blir brukt i haglammunisjon som stål og tungstein matrix. Skogbrukerne slipper å være redd for at tømmeret deres blir fullt av harde metaller, som medfører at tømmeret blir underkjent på sagbrukene.

Her er en link til artikkelen i avisa.


LOGO svart       



Nord-Norge

Nordland, Troms, Finnmark

E-post: Finnmark - Vadsø:  Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.

E-post: Finnmark - Øksfjord: Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.

E-post: Troms - Tromsø: Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.

E-post: Nordland - Fauske: Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.

Sør-Norge

Agder fylkene og kysten opp t.o.m. Vestfold

E-post: Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.

E-post Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.

Midt-Norge

Trønderlagsfylkene samt Møre og Romsdal

E-post: Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.

Innlandet

Oppland og Hedmark

E-post:

Vestlandet

Sogn og Fjordane, Hordaland og Rogaland

E-post: Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.

Østlandet

Buskerud, Akershus, Oslo, Østfold

E-post: Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.